Derfor får du rare kombinasjoner når du setter sammen forskjellige ingredienser du har i kjøleskapet
Det er er når du bare kaster sammen noe og lager en slags “resterett”, at du får noen “interessante” kombinasjoner.
Det er fordi du slår sammen forskjellige ingredienser til overs etter diverse måltider, uten å vite hvordan du skal tenke og gå frem.
Og det har ikke noe med kreativitet å gjøre.
Det har med hvordan retter er bygd opp. Og sånt legger du ikke merke til når du spiser mest etter oppskrifter.
For så å si alle oppskrifter består av disse ingrediens-kategoriene: kjøtt/fisk, grønnsaker og karbohydrater (pasta, potet, ris osv). Så når du setter sammen ingrediensene bør det inneholde en av hver ingrediens-kategori.
For du KAN komme med ganske kreative kombinasjoner, uten å vite helt sikkert på om ingrediensene passer sammen.
Jeg trodde f.eks at jeg fikk rare kombinasjoner fordi jeg blandet masse forskjellig sammen og hadde rare mengder av de ulike ingrediensene.
Men, nei.
Det som ofte gir rare kombinasjoner er når du kombinerer to eller flere ingredienser innenfor samme kategori som ikke passer med hverandre. F.eks kjøtt og fisk i samme rett.
Resteretter blir ofte litt sære når du kaster sammen mange forskjellige ingredienser mot slutten av uka. Så hvorfor ikke bruke opp ingrediensene fordelt utover uka i stedet? Starte med å bruke en ingrediens hver dag, for eksempel.
Kreativitet er ikke problemet, fleksibilitet er.
““Å bruke opp restematen er en fin mulighet for å være kreativ med maten”, sies det. Men hva hvis du ikke føler deg kreativ da?(??) …
Å være kreativ med maten betyr IKKE å tørre å lage noe helt nytt eller eksperimentere - og bare “prøve deg frem”. For når du eksperimenterer og bare “gjør noe” kan det føles som om du mister all kontrollen på kjøkkenet - for du vet ikke om det kommer til å bli godt eller ikke. Men sånn trenger det ikke å være.
Men, må du være kreativ for å bruke opp maten?
Jeg har aldri følt meg kreativ. Jeg var bare fastlåst på hva som var “riktig” og “feil” i matlaging. Jeg gikk på autopilot og utfordret ikke meg selv. Jeg var REDD for å ødelegge maten.
Jeg tenkte alle andre var kreative, og jeg likte spesielt tips som: pinnekjøtt på 10 måter, eller 10 oppskrifter med pinnekjøtt.
Men jeg går ikke med på sånt lenger.
Honningglasert pinnekjøtt kunne for all del vært honningglassert laks, ribbe eller kyllingfilet.
Hvorfor ikke lære hvordan du lager en glaze og tilberedning av ulike type kjøtt og fisk i stedet? Kan du INGRREDIENS + SMAK så kan du mikse og trikse som du vil. Da kan du spise nesten hva som helst og bare variere med forskjellige sauser, dipper, glazer, marinader og dressinger.
Når du er fleksibel vil du kanskje ikke føle at du blir mer kreativ, men du ser du har blitt mer kreativ på maten du lager. Resultatet. Vi vil være kreative, men for å komme dit må du først gjøre ting for å bli det, nemlig å prioritere fleksibilitet: å gjøre ingrediens-BYTTER og smaks-BYTTER.
Slik blir du kreativ med restematen
Kreativitet handler om å spise maten på en annen måte enn hva du vanligvis gjør eller hva det vanligvis markedsføres som. En pølse trengs ikke å spises som en pølse, men f.eks som fyll eller topping. Det er da du får også variasjon i maten. Det oppleves nytt.
En måte å trene kreativiteten på er å stille spørsmålet: hvordan kan jeg lage noe lignende, bare med andre ingredienser?
Det som stopper kreativiteten er når du lager mat og du blir usikker på om det blir godt og du lar være å gjøre det fordi det høres "rart ut". Det kalles for: creative discomfort. Mange lar seg stoppe av denne følelsen, men her handler det om å tøye på grensene.
Du blir kreativ når du klarer å stå i det selv om det føles “rart ut” og finner måter hvordan det kan “gå”. Det betyr ikke at du skal tvinge deg til å like noe som overhode høres sært ut, men å finne måter hva du kan gjøre for at du føler det er “innafor”.
Alt nytt er rart og sånn er det alltid
Så målet er å ufarliggjøre det nye. At du normaliserer det rare. Jeg pleier å tenke tilbake på hva jeg har spist tidligere som ligner på det jeg synes er litt rart.
Så når noe høres “rart ut” og det blir litt kaos oppi hodet: Sammenlign din ide med eksisterende oppskrifter/retter. Hva er likhetstrekkene?
f.eks syntes jeg det var sært å steke makrell i tomat og spise med ris, selv om jeg liker makrell i tomat. Men det er jo ikke sånn at du aldri har stekt fisk og spist det med ris før? Forskjellen er at denne fiskeretter er med tomatsmak. Vi forbinder makrell i tomat på brødskiva, men må vi alltid spise maten som det er markedsført som?
Når du klarer å se hvordan det sære ikke er så sært lenger så er du åpen for nye kombinasjoner du ellers ikke ville gjort.
Et annet eksempel er sushi. Tenk at ris og majones faktisk er en “ting”.. rått fisk med frukt ..frukt med kremost og rogn. Det høres jo skikkelig rart ut, men likevel er det så mange som liker sushi.
Tren kreativiteten
Her er noen andre kreative matideer. Finn noe som du synes høres litt rart ut og tenk deg om. Prøv å se hvordan de(n) kombinasjonen(e) kan “gå”.
Hotpot med sprite
Potetgulsticks (potetgul) i salat
Potetgull på brødskiva
Bulgur med avokado og tubeost
Banan på pizza
Baguett med bacon, brie og syltetøy
dadler rullet i bacon er populær tapas rett
Pannekaker med bacon
Melon og spekeskinke
Søt bolle med saltet kjøttfyll
Brunost i tomatsaus
Ost i nuddelsuppe
Markell i tomat stekt i panna
Omelettbiter i suppe
Marinere kjøtt med majones
Salat med ris
Havregryn i kjøttboller
Potetmos i suppe
Marinere kjøtt med tacokrydder
Kjøttkaker i skiver som, krydret og bruke som alt mulig kjøtt
Bryt de tradisjonelle reglene om hva som passer sammen. Det er sånn du lærer å tenke nytt og finner ut hvilke kombinasjoner som passer sammen.
Kreativitet er ikke problemet, fleksibilitet er!
Få variasjon med ingrediens-BYTTER
Jeg har også tenkt: “Kanskje jeg skal prøve å starte med en ny middagsoppskrift en gang i uka?”
Men det er en enklere måte å gjøre det på.
I stedet for å prøve helt nye oppskrifter, eller prøve nye ingredienser en gang i uka. Hvorfor ikke gjøre små vri på retter du allerede liker? Å gjøre ingrediens-BYTTER, altså bytte på hvilke ingredienser du bruker sammen.
Ta utgangspunkt i retter du allerede lager nå
Ta utgangspunkt i enkle oppskrifter og tilsett andre ingredienser etterhvert. Da blir det også lettere å vite hva som er viktig å kjøpe inn.
La oss si du har en tomatsuppe du pleier å lage, som består av hakkede tomater og løk.
Etterhvert kan du ta denne retten et hakk videre med: gulrot, søtpotet, fløte, ost, karripulver, eplejuice, sweet chilisaus eller chorizo topping. Skjønner?
I stedet for å lære deg alle disse oppskriftene hvor du i tillegg trenger vin, riseddik og mange andre ingredienser - er det lettere for deg om du tar utgangspunkt i det du har hjemme. Da vil den tomatsuppen automatisk variere seg fra gang til gang. Du må bare passe på at du ikke gjør det samme hver eneste gang.
Når du gjør ingrediens-BYTTER så:
trenger du ikke å finne enkle oppskrifter, eller være redd for at det ikke vil falle i smak. Du bare tar utgangspunkt i de rettene du lager nå.
trenger du ikke å planlegge og handle så innmari mye. Eller følge den lange fremgangsmåten med masse tekst og ha armer og bein overalt på kjøkkenet, fordi du allerede vet hva du skal gjøre 90% av tiden.
trenger du ikke å tenke på om maten holder seg til den dagen du tenker å spise det. Du bruker bare opp de ingrediensene med kortest holdbarhet først. Hvis ingrediensen ikke passer til dagens middag, passer det mest sannsynlig til dagen etter.
Så hvorfor gjør vi ting vanskelig når vi likevel kan gjøre det lett?
Det er når du har spist det samme såpass lenge at du blir d*** lei av maten og får lysten til å prøve en HELT NY oppskrift.
Jeg hvertfall, var redd for at ting ville forbli som det var om jeg ikke tok kontroll og gjorde drastiske endringer. Men så lenge du bygger inn den vanen med å gjøre ingrediens-BYTTER blir det som en snøball som ruller i en nedoverbakke og bare blir større og større.
BYTT to “like” ingredienser
Å gjøre ingrediens-BYTTE betyr at du bytter to ingredienser om hverandre, innenfor samme kategori.
Da får du lagd en ny vri på oppskriften samtidig som du kan være lat.
Når jeg leser en oppskrift så starter jeg alltid med å finne hovedingrediensene som er viktig for å lage en lignende rett. Og siden jeg vet at 99% av alle retter består av ingrediens-kategoriene: grønnsaker, proteiner og karbohydrater så finner jeg ingrediensene som hører til. Hvis ikke jeg har alle ingrediensene som står i oppskriften, så BYTTER jeg med noe som ligner innenfor samme kategori.
Eksempler:
Hvis du spiser salat av kinakål, mais, og agurk. Hva med å BYTTE agurken med noe annet du har hjemme?
Hvis du spiser spaghetti med posesaus og kjøttboller, hva med å bruke pølse, skivet karbonade ellernoe i stedet?
Hvis du spiser pølse i pølsebrød, hva med å bruke chilimajones, ost med ekstra krydder eller bare ketchup med pepper?
I stedet for å spise makaroni med pølse kan du spise makaroni med kjøttdeig eller spaghetti med chorizo
Det er ikke viktig hva du bytter, men AT du bytter - hvis ikke blir maten ensformig.
Ta utgangspunkt i enkle, kjente retter.
Når du vil forenkle rettene du lager 👉 BYTT med ingredienser du allerede er kjent med.
Når du vil variere rettene du lager 👉 BYTT med ingredienser du vanligvis ikke bruker til den rettene
F.eks bytte:
grønnkål ←→ vanlig kål
kjøttdeig ←→ kyllingrester
sukker ←→ honning
Når du BYTTER to ingredienser som "ligner" på hverandre blir overgangen ikke så stor for deg og de du lager til. Da øker du også sjansen for at maten blir godtatt og fallhøyden blir ikke så høy 👌
Min første ingrediens-BYTTE
Jeg ville lage noe lignende som Sweet Chili Chicken Wrap fra Burgerking. Wrapen var god men jeg hadde alle ingrediensene bortsett fra den friterte kyllingfileen. Da kom jeg på “HEY, jeg kan jo bytte fiskepinner med kyllingfileen”. Det blir jo på en måte det samme. Begge er fritert bare at dette er fisk.
Den gangen jeg kom på dette så var fiskepinner i wrap ikke en “ting”. Og dette ville jeg aldri ha kommet på om jeg skulle tenke: “nå skal jeg prøve å være litt kreativ med maten”.
Bruk oppskrifter som inspirasjon. Etter du har fulgt oppskriften første gangen kan du teste deg frem, eksperimentere med maten og lage din egen vri. Da får du nye ideer du ellers ikke ville gjort.
Det var sånn jeg fikk komplement for å være kreativ, når jeg ikke engang følte meg kreativ.
Etter jeg begynte å BYTTE får jeg mer variasjon i maten samtidig som jeg får brukt opp maten. For jeg bare tar det jeg har og ofte er det jeg har forskjellige ingredienser så det blir automatisk forskjellige retter hver gang. Når det ikke er så viktig å gjøre alt etter oppskrift så blir matlaging mye gøyere også.
Forslag til ingrediens-BYTTER
Kjøtt, fisk, egg
Fiskekaker og fiskeboller <--> fiskepinner, fiskeblokk
Hamburgerkjøtt -> Fiskeburger
Kjøttkaker —> Tofu
ostesnittzel -> frityrstekte scampi
Grønnsaker
Brokkoli og blomkål -> Kål, gulrot, grønnkål
Agurk -> Sqush
Gulrot -> Kålrot, Paprika
Salat -> grønnkål, spinat
Kikerter -> Linser
Mais -> Minimais
Erter -> aspargesbønner, kikerter
Hodekål -> bambus
Ruccola -> Brokkolispirer
Bønner -> søtpotet, linser
Kinakål -> bok choy/pak choy
Shampinjong <--> andre typer sopp
Mais -> sukkererter
Vannkastanje -> Reddik, eple, bønnespirer
Squash -> Aubergine, gul squash
Karbohydrater/fyll
Potet -> Ris
Hvit ris —> bulgur, couscous, quinoa
Brun ris —> hvit ris + quinoa
Brød -> pitabrød
Tortillalefse —>lompe, Rispapir
Pasta —> Nudler
Effekten av ingrediens-BYTTER
Her kan du se hvordan du kan lage forskjellige retter med omtrent de samme ingrediensene, ved å gjøre ingrediens-BYTTER.
Den “vanlige” måten å variere maten på. To ulike retter med helt forskjellige ingredienser.
Nybegynner. Du gjør en ingrediens-BYTTE, lite variasjon.
Viderekommende. Du gjør ingrediens-BYTTER med ulike ingredienser, sammenhengende over flere dager. Mest variasjon.
Hvis du liker effekten av å BYTTE, vil du mest sannsynlig like freestyle matlaging.
Det går an å bare åpne opp kjøleskapet og sette sammen “det, det, det og det”.
Det kalles for å Freestyle.
Da frigjør du deg fra oppskrifter og går fra Slavisk til Freestyle matlaging, en matlagingsmetode som veldig få snakker om.
Det er litt sånn som salatdisken på meny eller frokostbuffeen på hotellet. Du ta det du føler for og tror passer sammen - og DET er gøy!
Derfor har matlaging gått fra å være en jobb til å bli som en LEK, selv om matlaging aldri var min “greie”. For det jeg egentlig ville var å spise god mat, og kunne være lat. Derfor prøvde jeg å søke “hvordan lage mat uten oppskrift?” for sånn…gud vet, 7 år tilbake? men jeg fant ingen som snakket om det da. Og siden jeg ikke visste bedre så prøvde jeg bare å “sette sammen noe” - men så lett var det ikke.
Jeg trengte å gå gjennom det jeg kaller for L.E.K.-metoden.
L.E.K.-metoden står for:
- Langsiktig planlegging
- Enkel sammensetning
- Kreativ matlaging
"𝐋", fordi du trenger nok ingredienser hjemme som rekker til hele uka og som kan gå til mange retter. Og samtidig sørge for å ha en handleliste som gir variasjon.
"𝐄", fordi du bør vite hvilke ingredienser som passer sammen. Og samtidig ha en viss anelse om hvordan du skal tenke og gå frem når du lager mat, så det ikke blir så rare kombinasjoner.
"𝐊", fordi du bør vite hva som kan gjøres for å få variasjon i maten med det du har kjøpt inn. Og samtidig sørge for at du ikke går på automatikk og lager de samme rettene hele tiden.
**
og med tiden har jeg merket at jeg kan slippe meg mer løs.
Mer frihet på kjøkkenet.
Lær å lage mat uten oppskrift med L.E.K.-metoden
Det er mange som klarer å åpne opp kjøleskapet og bare tar “det, det, det og det” - og setter sammen middagen. Men de vet ikke hvordan de klarer det - de bare gjør det.
Mens andre sier: As someone who uses to not know where to begin I've found following recipes has led me to be better at throwing stuff together later. Because I've learned the skill of how things work.
Det går faktisk an å lære å lage mat uten oppskrift.
Jeg deler hvordan du bør tenke og gå frem når du lager mat. Jeg har samlet alle mine erfaringer, de praktiske stegene og det jeg måtte lære, i det jeg kaller for LEK-metoden.
Kom fortere i gang med L.E.K. - metoden
Da jeg startet å lage mat ville jeg lære meg noe som kunne gjøre matlaging enklere med tiden. Jeg ville slippe å lære meg en og en oppskrift, og drive å lete etter oppskrifter hver gang jeg skulle ha mat og ville ha noe nytt. Nå synes jeg det er gøy å lage mat, selv om det ikke var min “greie” til å starte med. For nå er matlaging ikke som en jobb lenger, men mer som en LEK. Frihet på kjøkkenet!
LEK-metoden står for:
Langsiktig planlegging
Enkel sammensetning
Kreativ matlaging
LANGSIKTIG planlegging
Å planlegge langsiktig handler om å planlegge hva du skal handle som rekker til hele uka, selv om du er en som liker å bestemme middagen samme dag. Du vet hva du skal kjøpe og ha hjemme, så du ikke trenger å dra til butikken igjen neste dag. Etterhvert vil du få mer variasjon i maten og det blir lettere å bruke opp det du har kjøpt, fordi du klarer å finne nye ingredienser som kan brukes i flere av dine retter. Når du har nok mat og variert utvalg hjemme, står du fritt til å spise det du føler for den dagen.
ENKEL sammensetning
For å lage mat uten oppskrift må du vite hvordan en rett er bygd opp og hvordan du bør tenke og gå frem. Da kan du lage masse godt med det du har fordi du vet hvilke ingredienser som passer sammen. Og du vet hvordan du får mer smak i maten, både ved å bruke asiatiske sauser, men også enkle råvarer du allerede har i hus.
KREATIV matlaging
Du blir ikke kreativ over natta med LEK-metoden.
Kreativ matlaging handler om at du tenker nytt og bruker ingredienser på nye måter. Du vil få mange nye ideer når du ser hvordan to nesten like oppskrifter kan markedsføres som forskjellige og hvor like oppskrifter faktisk er. For da vil du ikke lenger ha samme trang til å følge oppskriftene slavisk og blir åpen for å gå fra slavisk til freestyle matlaging.
Når du er kreativ med maten, trenger du ikke å spise det samme flere dager, selv om det er rare mengder som ikke er nok til lunsj eller middag. Du klarer å lage noe nytt med restene, uten at det føles rart å blande masse forskjellige ingredienser fra ulike retter.
Når du er tryggere på at det du gjør er riktig, kommer du til å prøve ut nye ting på kjøkkenet og lage mat på DIN måte - og det er sånn du får smakt nye smaker du ellers ikke ville gjort.
**
Teamene i L.E.K.-metoden går litt om hverandre. Det er ikke sånn at du blir ferdig med et tema, men du går hele tiden tilbake og forbedrer. For det er viktig med LANGSIKTIG PLANLEGGING så det er nok ingredienser til å gjøre ENKELE SAMMENSETNINGER. Og for å være KREATIV med MATLAGINGEN må du variere det du kjøper. Så ting henger litt sammen.
Men jeg har gjort mitt beste for å skrive ned alt jeg kan og gjøre det mer oversiktlig og lett å forstå, så du ikke trenger å ha fokus på ALT på en gang. Det er organisert i en rekkefølge ut ifra hvilke problem som er naturlig å få løst først.
Før fulgte jeg oppskrifter slavisk, fordi jeg var redd for å ødelegge maten
Jeg trodde jeg måtte ha alle 10 ingrediensene - hvis ikke lot jeg være å bruke oppskriften
Matlaging ble som en jobb. Først må du finne noe som frister, så se om det går fort å lage..også sjekke om du har alt osv osv
Jeg kunne bli så flink med å planlegge ukemeny som jeg bare ville, men det er som en heksekunst å spå hvor mye rester som blir igjen. Da skjønte jeg at jeg ikke ville komme noen vei om jeg fortsatte som jeg gjorde. Hvorfor skal jeg jobbe så hardt for å følge oppskrifter når restematen krever at jeg klarer å lage mat uten oppskrifter uansett..?
Jeg bestemte meg for å frigjøre meg fra oppskrifter, selv om jeg var avhengig av det. Og selv om oppskriftene ofte ga bedre resultat enn det jeg fikk til. Det var veldig rart å prøve å gå bort fra oppskrifter som var trygt og begynne å gjøre det som ikke står i oppskriftene. Men det var eneste måten for meg å bruke opp det jeg hadde før jeg kjøpte inn nytt, og ta hensyn til hvordan JEG ønsker å ha det.
Jeg innså jeg ikke var en planlegger, men en Kjøkkenrebell.
En Kjøkkenrebell som:
- vil slappe av på søndag i stedet for å stresse med å planlegge ukemeny
- er for lat til dra til butikken bare fordi jeg mangler ingredienser
- ikke orker å være så innmari nøye med å måle opp hver minste ingrediens
- vil spise akkurat det jeg føler for DEN dagen
Da begynte jeg å tenke..
Hvordan kan matbloggere gi ut flere kokebøker mens jeg gikk lei av maten og ikke visste hva jeg skulle ha til middag?
Hva gjør vi annerledes?
Den eneste forskjellen jeg kom på var at de lager oppskrifter, mens jeg følger oppskrifter.
Siden da har jeg dritet litt i å lage ukesmeny og det de sier de gjør og heller gjort mer av det de gjør som de ikke sier.
Nemlig å lage mat uten oppskrift - å gå fra slavisk til freestyle matlaging.
Hvordan få variasjon i maten?
Dette høres kanskje veldig teit ut,
men jeg tenker på variasjon som noe helt annet enn det andre gjør og anbefaler.
Jeg tenker på hva en rett består av, altså: ingredienser, smak, tekstur/konsistens, form på ingrediensene, utseende på retten og tilberedningsmetode. Dette er felles for alle retter, så hvis jeg bare varierer på en av disse faktorene så vil det oppleves som nytt.
Etter jeg begynte å tenke sånn, så tok jeg meg tiden til å analysere oppskrifter for å forstå hvilke ingredienser som bidrar med hva og hva som virkelig er viktig for å kunne lage en lignende rett.
Jeg startet å få variasjon i maten ved å gjøre ingrediens-BYTTER og smaks-BYTTER, fordi det er det som gir mest variasjon for minst innsats.
Når jeg leser en oppskrift så starter jeg alltid med å finne hovedingrediensene som er viktig for å lage en lignende rett. Og siden jeg vet at 99% av alle retter består av ingrediens-kategoriene: grønnsaker, proteiner og karbohydrater så finner jeg ingrediensene som hører til. Hvis ikke jeg har alle ingrediensene som står i oppskriften, så BYTTER jeg med noe som ligner innenfor samme kategori. Da får jeg lagd en ny vri på oppskriften samtidig som jeg kan være lat.
Deretter finner jeg hvilke ingredienser som bidrar med smak. Ingredienslisten er ofte veldig lang, og det er sikkert godt å ha med alle ingrediensene, men det er heller ikke krise uten flere av dem. Så hva er viktigst her? Ikke lett å vite, men smak handler om balanse mellom grunnleggende smakene: salt, søtt, surt, sterkt, unami som jeg kaller for smaksbombe. Så sjekk hvilke ingredienser som bidrar med de ulike smakene. Og mangler du ingredienser kan du BYTTE med noe annet som gir samme smak. Det som også kan være lurt er å vite hvordan retten får smak - når skjer det i fremgangsmåten? Kan du spotte det, så kan du bruke samme fremgangsmåte for å få smak i andre retter - for da kan du bare mikse og trikse hvilke ingredienser du bruker.
Du kan få variasjon på ulike måter. Spørs hva som passer best for deg og hva du vil fokusere på først. Ingrediens-BYTTER og smaks-BYTTER har hvertfall hjulpet meg veldig mye.
Håper dette var til hjelp.
ER DET virkelig enklere å følge oppskrifter?
It all begins with an idea.
Hvis oppskrifter var en god løsning ville det ikke vært så vanskelig å bruke opp maten og få mer variasjon i maten. Det er jo derfor matkasser har blitt en “ting”?. 🤷♀️
Jeg har også tenkt å starte med matkasser, men hva skjer den dagen jeg slutter å abonnere?
..
Til et visst punkt bør du frigjøre deg fra oppskrifter, og gå over til det som kalles for Freestyle matlaging.
Det handler om at du blir mer fleksibel med hva du lager, ut i fra det du har tilgjengelig.
Etterhvert blir matlaging ikke lenger som en jobb, men mer som en LEK.
For når du følger oppskrifter kommer det med en rekke ulemper som gjør det enda vanskeligere for deg:
Følger du nye oppskrifter får du mer variasjon, MEN så får du mange nye ingredienser du ikke vet hva du skal gjøre med. NÅR du freestyler kjøper du inn en og en ny ingrediens av gangen og varierer på hvordan du kombinerer ingrediensen med det du har hjemme.
Følger du oppskrifter er det større sannsynlighet for at maten vil falle i smak MEN da blir du å lage det samme om og om igjen. NÅR du freestyler gjør du små vri med retten hver eneste gang, og da vet du også hva som funker og ikke funker til neste gang.
Følger du oppskrifter vet du nøyaktig hva og hvor mye du skal handle, MEN hvis du ikke får med deg alle ingrediensene må du ta enda en tur til butikken. NÅR du freestyler handler du bare etter ingrediens-kategorier, så du har litt av “alt” og kan sette sammen middagen med det du har.
Følger du oppskrifter får du brukt opp restematen, MEN du ender opp med å handle inn mer enn du får brukt opp. NÅR du freestyler tilbereder du ingrediensene separert og setter sammen akkurat det du skal ha, og resten kan du bruke i en ny rett dagen etter.
Følger du oppskrifter får du smak i maten, MEN så må du måle hver minste ting, hvis ikke blir maten smakløs. NÅR du freestyler lærer du å lage forskjellige sauser, dressinger og marinader, for da kan du spise det med nesten hva som helst.
Følger du oppskrifter blir du god til å lage den samme retten, MEN du skal ikke bli en mesterkokk du? NÅR du freestyler blir du mer kreativ med maten. Hverdagsmat.
Vi TROR det er enklere med oppskrifter og ukemeny. MEN er det virkelig det?
Derfor er det vanskelig å bestemme hva du skal ha til middag
For mange valg
Spørsmålet “Hva skal vi ha til middag?” gir for mange valgmuligheter.
Når vi skal velge en middag veier vi ofte for og imot for å velge den beste løsningen.
“Det tar for langt tid…”
“Nei, vi mangler dette og dette …”
“Men det har vi nettopp spist”
Da får du så mange valg at du ikke vet hva du skal velge.
Vi tror det er bra med flere valgalternativer, men ER det det? Det gir en følelse av kontroll og frihet, men vi blir slitne av å måtte ta valg hele tiden. Det er jo derfor vi gjør ting på autopilot for å spare energi.
Her bør du begrense valgene, men det betyr ikke at du skal spise det samme hele tiden.
Gjør det lettere for deg å velge.
Når jeg skal finne ut hva jeg skal ha til middag velger jeg alltid en HOVEDINGREDIENS f.eks kjøtt, fisk eller noe fra spis-opp esken. F.eks mandag - kjøtt, tirsdag - egg osv. Da har jeg et knagg å henge på og det blir lettere å finne ingredienser som jeg kan spise det med, f.eks pasta (hvis det er det jeg har lyst på og har det hjemme).
Nå lager jeg mat uten oppskrift, men hvis du følger oppskrifter har du begrenset hvilke oppskrift du har å velge - noe som gjør det lettere for deg. Fra nå kan du komme på en rett fra hukommelsen eller søke på f.eks kjøtt med pasta og se hva du får opp.
Deretter må du enten finne enkle oppskrifter eller forenkle oppskrifter. Jeg pleier å ta en oppskrift som ser enkelt ut - og de ingrediensene jeg ikke har BYTTER jeg ut med andre ingredienser jeg har hjemme som ligner.
Her har jeg lagt merke til at: Jo latere du er, jo mer fleksibel er du til å BYTTE ingredienser du ikke har med det du har tilgjengelig - for å slippe å handle.
Så bare vær lat.
Tenk at vi kaster masse mat fordi det ikke finnes oppskrift på akkurat det du har hjemme
Nei, jeg prøver ikke å vise pekefingeren.
45,2 kg mat per pers per år går rett i søpla, fordi vi har blitt opplært til å følge oppskrifter slavisk helt siden barneskolen.
Jeg tror vi har mer godt enn vondt av å løsrive oss fra oppskrifter. Hva tror du?
Har du prøvd en ny oppskrift, men så falt det ikke i smak?
It all begins with an idea.
"Det er kjedelig når ungene ikke spiser når jeg lager mat som faktisk smaker godt" - var det ei som sa.
Og spesielt hvis du lagt sjela di i det. og du klarer ikke å skjønne hvorfor….
Vi har forskjellige matPREFERANSER
Problemet er at vi har forskjellige SMAK. Det er ofte ikke sånn at vi ikke liker en hel rett, men sammensetningen av retten. Da handler det om å prøve å finne ut hva de liker og hvorfor.
For å lage mat andre liker må vi tilpasse oppskriftene til de vi lager til. Da må du være bevisst på andres matPREFERANSER: hva og hvordan de liker å ha maten. Da blir det mye enklere å lage maten, for da kan du ta en oppskrift og gjøre en vri på det uten å være redd for å gjøre noe “feil”. Du tar bare utgangspunkt i de du lager til også er det opp til deg hvordan du vil gjøre det.
Legg merke til HVA de liker med maten og HVORFOR
Er det smaken, konsistensen, kombinasjonen eller måten det spises på? Er det følelser forbundet til den maten?
Men noen ganger er kombinasjonen så rare at du ikke skjønner at noen liker det. Og det er greit.
Ofte er grunnen til hvorfor vi liker maten veldig små detaljerte ting som vi ikke klarer å sette ord på.
Men eksperimenterer du, finner du svaret. Da trenger du ikke å skjønne, da bare gjør du ting for å finne ut hvorfor de liker maten.
Ta f.eks bort den ene ingrediensen ELLER legg til en ingrediens og se hvordan de reagerer på maten. Gjør små endringer hver gang for å sjekke hvor grensene går.
Noen ganger holder det med å f.eks skjære pølsen i skiver i stedet for å spise den som en hel en. Se hva som skjer. Påvirker det lysten? Da får du sjekket om det er pølsesmaken de liker eller formen på pølsen. Hva skjer hvis det ikke er pølse i brød, men pølse i omelett?
Vær nysgjerrig.
Gjør små eksperimenter som ikke krever noe av deg (f.eks ved å gjøre ingrediens-BYTTE). Og hvis de ikke liker det du tester så har du den «vanlige» versjonen av retten. På den måten blir ikke fallhøyden så høy når det ikke blir godkjent.
Du bør eksperimentere og faile OFTE, for det er nyttig informasjon til neste gang.
Tips! Tenk på dette spillet (code breaker)
Målet er å finne ut hva som er riktig kombinasjonen (altså hva de liker og hvordan de liker å ha maten). Når du har gjettet riktig MÅ du gå videre, gjette noe nytt for å «vinne». Derfor bør du ikke lage AKKURAT det samme hver gang.
Og du burde heller ikke prøve helt nye oppskrifter (gjetninger) selv om du synes det er dødkjedelig å spise det samme hele tiden.
Behold på det du allerede vet funker. Men husk å gjøre små justeringer for hver gang basert på tilbakemelding du får, så maten alltid blir bedre og bedre. Og du får variert maten gradvis over tid.
Jeg kombinerer noe gammelt (noe som er kjent) med noe nytt som virker ukjent. Det kan f.eks være å bruke pølse (trygt) og skjære den i skiver (nytt og utrygt). Det gir mulighet for å f.eks bruke pølse i omelett eller til stekt nudler i stedet for pølse i pølsebrød.
Det er lettere å ta utgangspunkt i retter du vet faller i smak og bygge deg videre på den - det er da du kan teste deg frem for å se hva som funker og ikke.
Prøv om og om igjen, men ikke gjør de samme tingene.
Vet du egentlig hva du liker? Det er OVERRASKENDE mange som ikke vet.
For å lage mat andre liker, må du først være bevisst på hva DU liker og klarer å lage mat du har lyst på. Hvis du selv ikke er bevisst på hva DU liker blir det vanskelig å legge merke til det hos andre.
Vi alle liker spesifikke retter, men hva er det du egentlig liker med de rettene?
Vi har så lett for å si at vi liker italiensk mat osv - men hva legger vi i det sånn egentlig?
Det vi forbinder italiensk med er pasta
men hva med pastaen?
Er det virkelig pastaen du liker? eller er det noe annet også?
Er det konsistensen på pastaen?
eller fordi du liker at det er mye basilikum og parmesan.
Liker du med eller uten pepper?
Hvor tykk skal sausen være?
Når du vet detaljene, blir det lettere å vite hvordan du skal lage maten. Da er spørsmålet ikke lenger om det du gjør er riktig eller feil - men hva du føler for.
For det er ofte ikke bare sånn at vi liker en spesifikk rett - men vi liker sammensetningen av retten. Så når du er bevisst på hva du liker, blir det lettere for deg å vite hvilke ingredienser som passer sammen.
Det er ikke lett å gå i detalj om du ikke er vant med å legge merke til sånt. Men jo mer bevisst du er, desto lettere blir det å lage maten.
Tips! Still deg disse spørsmålene hver gang du spiser (uansett hva det er)
Likte jeg maten/Likte jeg ikke maten?
HVA likte jeg?
HVORFOR likte jeg det?
For det er forskjell mellom disse påstandene
Jeg liker ikke brokkoli, er noe annet enn å si: Jeg liker ikke grønnsaker som er overkokte.
Jeg liker ikke pasta med tomatsaus. Hvis de da liker lasagne som også består av pasta og tomatsaus bør du stille et spørsmål til hvorfor det er sånn. Det er noe annet å si: Jeg liker osten på toppen av lasagnen. Hvis du vet dette - kan du ha ost oppå andre retter du steker i ovnen.
Jeg liker ikke thaisuppe kontra: Jeg liker ikke smaken av kokosmelk. Når du vet dette kan du bruke creme fraiche i matlagingen i stedet.
Jeg liker ikke ananas kan bare bety at de bare har smakt på sur ananas og derfor har dannet seg et bilde av at de ikke liker det. Eller: Jeg liker ikke varm ananas, for det gjør at osten på pizzaen blir våt.
Jeg liker ikke aubergine er noe annet enn: Jeg liker ikke at auberginen er myk. For aubergin blir veldig myk og vassen når den blir godt stekt. Men du kan faktisk steke auberginene kjapt i panna uten at den blir myk men får litt motstand i seg.
Det er bare når du vet spesifikt hva du liker at du kan gjenskape det på kjøkkenet. For hvis du bare vet hvilke retter du liker blir du å lage det samme om og om igjen, og det er sånn du blir matlei.
Jo mer detaljer du vet, desto lettere blir det for deg å lage maten. Det har veldig lite med hva som er “riktig” og “feil” når det kommer til matlaging - det handler mer om matPREFERANSE, BEVISSTHET og TRYGGHET.