Hva skal du handle når du ikke vet hva du skal ha til middag? … og ikke har planlagt ukemeny?
Prøv å handle etter ingrediens-kategoriene: Kjøtt/fisk, grønnsaker og karbohydrater, for det er det de fleste retter består av. Tenk på ingrediensene du kjøper i de tre kategoriene.
For har du litt av “alt” så blir det mye lettere om du finner ut at du mangler noe når du har kommet hjem. For da kan du BYTTE det du mangler med en annen ingrediens som ligner - innenfor samme kategori.
Det viktigste er å finne ut ca HVOR MYE du skal kjøpe av de ulike ingrediens-kategoriene, så du har nok ingredienser.
Da må du prøve å huske på ca HVOR MYE du har hjemme av de ulike ingrediens-kategoriene. For da kan du regne deg frem til den mengden du trenger for at det skal holde til 7 middagstallerkener, “gange” x antall hoder.
Det viktigste er å finne ut hvilke ingredienser som passer til flere av rettene du pleier å lage.
Så, hva bør du kjøpe og ha hjemme?
Det er veldig vanlig å tenke sånn
"hva er det andre anbefaler"
"hva er det som er vanlig"
Akkurat det - har gjort at jeg kjøper inn ting som bare blir liggende. Som jeg ikke vet hvordan jeg skal bruke opp, fordi jeg fulgte andres matvaner og ikke mine.
Jeg ville bare ha mer variasjon i maten, men hvilke ingredienser kan jeg lage masse godt ut av da?
Handle etter ingrediens-kategori og sett sammen middagen selv
Hvorfor? Fordi det gir fleksibilitet.
Du kan ha mye mat hjemme, men alltid føle at du mangler noe.
Det er fordi du er vant med å handle etter oppskrift. Så når du står fritt til å handle så er det tilfeldig hva som havner i kurven. Og når du ikke finner en oppskrift som passer ut ifra det du har hjemme, blir du stucked. Det er da du velger å ta en ekstra tur til butikken - ikke gjør det!
Tenk heller på mat som ingredienser.
Når du handler etter ingrediens-kategoriene (Kjøtt og fisk, grønnsaker og karbohydrater) er det lettere å se hva du bør kjøpe mer og mindre av, så du har nok ingredienser til å sette sammen noe til middag.
Tallerkenmodellen
Tenk på kjøkkenet ditt som din lille matbutikk. Legg merke til hva slags ingrediens-kategorier du har hjemme og hvor varierte ingrediensene er i hver kategori. Hvilke ingrediens-kategori bruker du mest av? Hvilke ingrediens-kategorier handler du når du er i butikken?
Det viktigste er at du har nok ingredienser i hus, og har du ingredienser som passe til flere retter så står du ganske fritt til å sette sammen noe til middag.
Hvilke ingredienser kan gå til mange retter?
Det spørs hva du liker, hva du pleier å spise og hvilke ingrediens-kombinasjoner du synes passer sammen.
Ta utgangspunkt i den maten du spiser nå.
Hvilke ingredienser er det du uansett bruker? - kan disse brukes i flere retter?
Hvilke nye ingredienser er lett å bruke til flere av rettene du allerede lager?
Hva er det du kan spise med nesten “alt”?
F.eks liker jeg avokado, og jeg vet det kan brukes til mye, men jeg latt være å kjøpe det så ofte fordi det ikke går til så mange av rettene jeg pleier å lage/spise AKKURAT nå. Men jeg kjøper grønnkål fordi jeg har klart å finne flere typer retter jeg kan bruke det i.
Les mer: Hvor ofte bør du variere det du kjøper? En vanlig feil mange gjør.
Prøv å ha ingredienser som går til minst 2-3 retter. For da trenger du ikke å være avhengig av XY for å bruke opp Z.
Lykke til.
Blir maten ensporet fordi du er redd for å prøve noe nytt?
Du trenger ikke å prøve helt nye oppskrifter - for hvordan vet du det vil falle i smak, sant?
Slik får du mer variasjon samtidig som du går safe
Fortsett med å lage det du pleier å lage.
Og for å få mer variasjon bør du starte med å gjøre ingrediens-BYTTER. Da BYTTER du to “like” ingredienser om hverandre. f.eks en grønnsak med en grønnsak, kjøtt med kjøtt.
Maten blir sjeldent dårlig om du bruker ingredienser du liker.
Det som kommer til å gjøre deg usikker, er når en stemme inni deg sier:
❌ Men blir dette godt da?
❌ Er DET en ting?
❌ Blir det riktig å gjøre sånn?
❌ Nei, det virka rart....
Det er når den tvilen sniker seg inn rundt hjørnet, at du stopper deg selv. Det er sånn du går på autopilot og bruker de samme oppskriftene hele tiden. Du prøver å gå "safe" - men det er også sånn du går lei av maten.
Så når du er redd for å ødelegge maten, så vit dette:
Å gjøre det som ikke står i oppskriftene er skummelt til å starte med.
Og å BYTTE to “like” ingredienser virker litt for lett til å være sant. For det du egentlig gjør når du BYTTER er at du tar hensyn og opprettholder samme farge, konsistens eller egenskap i retten. Det spørs hva slags funksjon den ingrediensen hadde i den retten du tenker å lage. Og hvis du ikke vet hva den ingrediensen bidrar med i retten og hvorfor den er så viktig, så er det enkleste å BYTTE - for da trenger du ikke å være redd for å ødelegge maten siden du ikke gjør drastiske endringer med oppskriften.
Du kommer uansett aldri til å BYTTE noe du ikke tror vil passe.
Men når BYTTER, får du nye vri på oppskriftene du lager og maten vil aldri bli den samme.
Hvis du vil gå ekstra safe, kan du starte rolig med gjøre små BYTTER på deler av retten, så om du ikke liker det, så har du fortsatt den vanlige versjonen du er vant med å spise.
Fortsatt redd for å ødelegge maten?
Det er helt vanlig å føle trang til å følge oppskrifter, sånn var det for meg også.
Men ingrediens-BYTTER og smaks-BYTTER er noe alle matfolk gjør - for hvordan ellers finnes det så mange forskjellige oppskrifter av samme rett?
Mange oppskrifter er veldig like, bare markedsført forskjellig. Under ser du oppskrifter fra to forskjellige matbloggere. Bildene ser helt forskjellig ut, men det er virkelig bare de ingrediensene som er markert med gult som skiller de to rettene fra hverandre.
Tilbehøret er forskjellig, men nokså lik. I stedet for å bruke 1 dl vann er det blitt BYTTET ut med juicen av en appelsin i stedet. Maisenna brukes for å tykne - slik at appelsinjuicen blir til en saus. Og nudler er BYTTET med ris.
Her kunne du for all del lagd teriyaki kylling wrap med grønnsaker du har hjemme som synger på siste vers. Tadah! ny oppskrift.
Slik får du variasjon i maten
Jeg har også tenkt: “Kanskje jeg skal prøve å starte med en ny middagsoppskrift en gang i uka?”
Men det er en enklere måte å gjøre det på.
Det høres veldig teit ut, men
jeg tenker på variasjon som noe helt annet enn det andre gjør og anbefaler.
Jeg tenker på hva en rett består av, altså: ingredienser, smak, tekstur/konsistens, form på ingrediensene, utseende på retten og tilberedningsmetoden. Dette er felles for alle retter, så ved å BYTTE på en av disse faktorene så vil det oppleves som nytt.
Etter jeg begynte å tenke sånn, så tok jeg meg tiden til å analysere oppskrifter for å forstå hvilke ingredienser som bidrar med hva og hva som virkelig er viktig for å kunne lage en lignende rett. Og har du noen basisoppskrifter/grunnoppskrifter som du BYTTER på, kan du enkelt lage nye retter med omtrent de samme ingrediensene.
Jeg startet å få variasjon i maten ved å gjøre ingrediens-BYTTER og smaks-BYTTER, fordi det er det som gir mest variasjon for minst innsats. Det er jo derfor det finnes så mange oppskrifter av en tomatsuppe. Du BYTTER hvilke ingredienser du bruker sammen.
Få variasjon med ingrediens-BYTTER
Når jeg leser en oppskrift så starter jeg alltid med å finne hovedingrediensene som er viktig for å lage en lignende rett. Og siden jeg vet at 99% av alle retter består av ingrediens-kategoriene: grønnsaker, proteiner og karbohydrater så finner jeg ingrediensene som hører til. Hvis ikke jeg har alle ingrediensene som står i oppskriften, så BYTTER jeg med noe som ligner innenfor samme kategori.
Å gjøre ingrediens-BYTTE betyr at du bytter to ingredienser om hverandre, innenfor samme kategori. Da får du lagd en ny vri på oppskriften samtidig som du kan være lat.
Det er mye bedre å se på en oppskrift og tenke: “åh, jeg har alt..” enn å se oppskrifter med ingredienser du aldri har hørt om før.
Eksempel:
Under ser du en oppskrift fra Trines matblogg, og mest sannsynlig har du ikke alle ingrediensene. Om du hadde BYTTET nudlene, kjøttet og urtene ville det sett noe lignende som bilde nr 2 til høyre nedenfor.
Når du BYTTER to ingredienser som "ligner" på hverandre blir overgangen ikke så stor for deg og de du lager til. Da øker du også sjansen for at maten blir godtatt og fallhøyden blir ikke så høy 👌
Når du vil forenkle rettene du lager 👉 BYTT med ingredienser du allerede er kjent med.
Når du vil variere rettene du lager 👉 BYTT med ingredienser du vanligvis ikke bruker til den rettene
Andre eksempler:
Hvis du spiser salat av kinakål, mais, og agurk. Hva med å BYTTE agurken med noe annet du har hjemme?
Hvis du spiser spaghetti med posesaus og kjøttboller, hva med å bruke pølse, skivet karbonade ellernoe i stedet?
Hvis du spiser pølse i pølsebrød, hva med å bruke chilimajones, ost med ekstra krydder eller bare ketchup med pepper?
I stedet for å spise makaroni med pølse kan du spise makaroni med kjøttdeig eller spaghetti med chorizo.
Effekten av ingrediens-BYTTER
Her kan du se hvordan du kan lage forskjellige retter med omtrent de samme ingrediensene, ved å gjøre ingrediens-BYTTER.
Den “vanlige” måten å variere maten på. To ulike retter med helt forskjellige ingredienser.
Nybegynner. Du gjør en ingrediens-BYTTE, lite variasjon.
Viderekommende. Du gjør ingrediens-BYTTER med ulike ingredienser, sammenhengende over flere dager. Mest variasjon.
Hvis du liker effekten av å BYTTE, vil du mest sannsynlig like freestyle matlaging.
ER DET virkelig enklere å følge oppskrifter?
It all begins with an idea.
Hvis oppskrifter var en god løsning ville det ikke vært så vanskelig å bruke opp maten og få mer variasjon i maten. Det er jo derfor matkasser har blitt en “ting”?. 🤷♀️
Jeg har også tenkt å starte med matkasser, men hva skjer den dagen jeg slutter å abonnere?
..
Til et visst punkt bør du frigjøre deg fra oppskrifter, og gå over til det som kalles for Freestyle matlaging.
Det handler om at du blir mer fleksibel med hva du lager, ut i fra det du har tilgjengelig.
Etterhvert blir matlaging ikke lenger som en jobb, men mer som en LEK.
For når du følger oppskrifter kommer det med en rekke ulemper som gjør det enda vanskeligere for deg:
Følger du nye oppskrifter får du mer variasjon, MEN så får du mange nye ingredienser du ikke vet hva du skal gjøre med. NÅR du freestyler kjøper du inn en og en ny ingrediens av gangen og varierer på hvordan du kombinerer ingrediensen med det du har hjemme.
Følger du oppskrifter er det større sannsynlighet for at maten vil falle i smak MEN da blir du å lage det samme om og om igjen. NÅR du freestyler gjør du små vri med retten hver eneste gang, og da vet du også hva som funker og ikke funker til neste gang.
Følger du oppskrifter vet du nøyaktig hva og hvor mye du skal handle, MEN hvis du ikke får med deg alle ingrediensene må du ta enda en tur til butikken. NÅR du freestyler handler du bare etter ingrediens-kategorier, så du har litt av “alt” og kan sette sammen middagen med det du har.
Følger du oppskrifter får du brukt opp restematen, MEN du ender opp med å handle inn mer enn du får brukt opp. NÅR du freestyler tilbereder du ingrediensene separert og setter sammen akkurat det du skal ha, og resten kan du bruke i en ny rett dagen etter.
Følger du oppskrifter får du smak i maten, MEN så må du måle hver minste ting, hvis ikke blir maten smakløs. NÅR du freestyler lærer du å lage forskjellige sauser, dressinger og marinader, for da kan du spise det med nesten hva som helst.
Følger du oppskrifter blir du god til å lage den samme retten, MEN du skal ikke bli en mesterkokk du? NÅR du freestyler blir du mer kreativ med maten. Hverdagsmat.
Vi TROR det er enklere med oppskrifter og ukemeny. MEN er det virkelig det?
Oppskrifter er bra, men bare til en viss grad.
Freestyle matlaging. Hørt om det før?
Har du noen gang lurt på hvordan noen bare klarer å åpne kjøleskapet, og ta “det, det det og det” - også bare sette sammen noe på sparket? Det er det som kalles for Freestyle matlaging eller intuitiv matlaging om du vil. Da lager du mat på slump og tilsetter litt ettersom hva du føler for.
Hva er Freestyle matlaging?
Det handler om at du blir mer fleksibel med hva du lager, utifra det du har tilgjengelig,
Freestyle matlaging er ikke noe som erstatter oppskrifter, men som et supplement til oppskrifter fordi du må lære deg reglene før du kan bryte det effektivt.
At du tørr å BYTTE ingredienser du ikke har i huset med noe du har tilgjengelig og tilsette ingredienser og smaker du tenker passer sammen. Den høyeste grad for freestyle matlaging er når du dekonstruerer en ingrediens, altså bruker en ingrediens til noe annet enn det den er tenkt til.
Hvis du er en Kjøkkenrebell som liker å lage mat på DIN måte så er din matlagingsmetode Freestyle matlaging. Du vil like å bare åpne opp kjøleskapet og ta “det, det, det og det” også sette sammen middagen, og etterhvert synes at det er lettere å lage mat uten oppskrift. Du kan lese mer om hvordan jeg gikk fra slavisk til freestyle matlaging nederst på siden.
Er Freestyle matlaging for de som ikke er kreative?
Ja. jeg mener det.
Men er det for deg? Det handler bare om at du er villig og tør å være fleksibel på kjøkkenet. Dette igjen, har mye med hvordan du opplever overgangen fra slavisk til freestyle matlaging. For hvis du bare slår sammen helt tilfeldig ingredienser og krysser fingrene for at middagen blir bra, kommer du til å bli skuffet. Og vips har du fått bekreftet hva du først trodde var sant, så du går tilbake til den gamle vanen, de gamle oppskriftene og rutinene.
Freestyle matlaging er vanlig matlagings-metode som få snakker om
Matlaging uten oppskrift er enklere enn du tror - bare at få snakker om det. For det må jo være mulig å lage mat uten oppskrift eller lage nye oppskrifter, når det finnes så mange varianter av en tomatsuppe? Noen er med vin, andre appelsin og eplejuice - når tomatsuppe i utgangspunkt bare er tomater og væske. Vann har bare blitt BYTTET ut med mer fancy ingredienser. Det betyr Freestyle matlaging er en vanlig matlaging-metode som få snakker om bare og derfor kan det virke nytt og ukjent.
Eksempel
På bildet under er hovedingrediensen kokosmelk og fyllet.
Men det kunne for all del vært nuddelsuppe eller gryterett med ris ved siden av. Putter du i karri kan det bli karrigryte. Putter du i red curry paste kan det bli thai nuddelsuppe.
Eller dette?
Begge retter består av de samme ingrediensene (ris, karripulver, gulrot og kylling). Bare lagd på forskjellig måter.
Slik gjør du ingrediens-BYTTER.
Derfor er det vanskelig å bestemme hva du skal ha til middag
For mange valg
Spørsmålet “Hva skal vi ha til middag?” gir for mange valgmuligheter.
Når vi skal velge en middag veier vi ofte for og imot for å velge den beste løsningen.
“Det tar for langt tid…”
“Nei, vi mangler dette og dette …”
“Men det har vi nettopp spist”
Da får du så mange valg at du ikke vet hva du skal velge.
Vi tror det er bra med flere valgalternativer, men ER det det? Det gir en følelse av kontroll og frihet, men vi blir slitne av å måtte ta valg hele tiden. Det er jo derfor vi gjør ting på autopilot for å spare energi.
Her bør du begrense valgene, men det betyr ikke at du skal spise det samme hele tiden.
Gjør det lettere for deg å velge.
Når jeg skal finne ut hva jeg skal ha til middag velger jeg alltid en HOVEDINGREDIENS f.eks kjøtt, fisk eller noe fra spis-opp esken. F.eks mandag - kjøtt, tirsdag - egg osv. Da har jeg et knagg å henge på og det blir lettere å finne ingredienser som jeg kan spise det med, f.eks pasta (hvis det er det jeg har lyst på og har det hjemme).
Nå lager jeg mat uten oppskrift, men hvis du følger oppskrifter har du begrenset hvilke oppskrift du har å velge - noe som gjør det lettere for deg. Fra nå kan du komme på en rett fra hukommelsen eller søke på f.eks kjøtt med pasta og se hva du får opp.
Deretter må du enten finne enkle oppskrifter eller forenkle oppskrifter. Jeg pleier å ta en oppskrift som ser enkelt ut - og de ingrediensene jeg ikke har BYTTER jeg ut med andre ingredienser jeg har hjemme som ligner.
Her har jeg lagt merke til at: Jo latere du er, jo mer fleksibel er du til å BYTTE ingredienser du ikke har med det du har tilgjengelig - for å slippe å handle.
Så bare vær lat.
Har du prøvd en ny oppskrift, men så falt det ikke i smak?
It all begins with an idea.
"Det er kjedelig når ungene ikke spiser når jeg lager mat som faktisk smaker godt" - var det ei som sa.
Og spesielt hvis du lagt sjela di i det. og du klarer ikke å skjønne hvorfor….
Vi har forskjellige matPREFERANSER
Problemet er at vi har forskjellige SMAK. Det er ofte ikke sånn at vi ikke liker en hel rett, men sammensetningen av retten. Da handler det om å prøve å finne ut hva de liker og hvorfor.
For å lage mat andre liker må vi tilpasse oppskriftene til de vi lager til. Da må du være bevisst på andres matPREFERANSER: hva og hvordan de liker å ha maten. Da blir det mye enklere å lage maten, for da kan du ta en oppskrift og gjøre en vri på det uten å være redd for å gjøre noe “feil”. Du tar bare utgangspunkt i de du lager til også er det opp til deg hvordan du vil gjøre det.
Legg merke til HVA de liker med maten og HVORFOR
Er det smaken, konsistensen, kombinasjonen eller måten det spises på? Er det følelser forbundet til den maten?
Men noen ganger er kombinasjonen så rare at du ikke skjønner at noen liker det. Og det er greit.
Ofte er grunnen til hvorfor vi liker maten veldig små detaljerte ting som vi ikke klarer å sette ord på.
Men eksperimenterer du, finner du svaret. Da trenger du ikke å skjønne, da bare gjør du ting for å finne ut hvorfor de liker maten.
Ta f.eks bort den ene ingrediensen ELLER legg til en ingrediens og se hvordan de reagerer på maten. Gjør små endringer hver gang for å sjekke hvor grensene går.
Noen ganger holder det med å f.eks skjære pølsen i skiver i stedet for å spise den som en hel en. Se hva som skjer. Påvirker det lysten? Da får du sjekket om det er pølsesmaken de liker eller formen på pølsen. Hva skjer hvis det ikke er pølse i brød, men pølse i omelett?
Vær nysgjerrig.
Gjør små eksperimenter som ikke krever noe av deg (f.eks ved å gjøre ingrediens-BYTTE). Og hvis de ikke liker det du tester så har du den «vanlige» versjonen av retten. På den måten blir ikke fallhøyden så høy når det ikke blir godkjent.
Du bør eksperimentere og faile OFTE, for det er nyttig informasjon til neste gang.
Tips! Tenk på dette spillet (code breaker)
Målet er å finne ut hva som er riktig kombinasjonen (altså hva de liker og hvordan de liker å ha maten). Når du har gjettet riktig MÅ du gå videre, gjette noe nytt for å «vinne». Derfor bør du ikke lage AKKURAT det samme hver gang.
Og du burde heller ikke prøve helt nye oppskrifter (gjetninger) selv om du synes det er dødkjedelig å spise det samme hele tiden.
Behold på det du allerede vet funker. Men husk å gjøre små justeringer for hver gang basert på tilbakemelding du får, så maten alltid blir bedre og bedre. Og du får variert maten gradvis over tid.
Jeg kombinerer noe gammelt (noe som er kjent) med noe nytt som virker ukjent. Det kan f.eks være å bruke pølse (trygt) og skjære den i skiver (nytt og utrygt). Det gir mulighet for å f.eks bruke pølse i omelett eller til stekt nudler i stedet for pølse i pølsebrød.
Det er lettere å ta utgangspunkt i retter du vet faller i smak og bygge deg videre på den - det er da du kan teste deg frem for å se hva som funker og ikke.
Prøv om og om igjen, men ikke gjør de samme tingene.
Vet du egentlig hva du liker? Det er OVERRASKENDE mange som ikke vet.
For å lage mat andre liker, må du først være bevisst på hva DU liker og klarer å lage mat du har lyst på. Hvis du selv ikke er bevisst på hva DU liker blir det vanskelig å legge merke til det hos andre.
Vi alle liker spesifikke retter, men hva er det du egentlig liker med de rettene?
Vi har så lett for å si at vi liker italiensk mat osv - men hva legger vi i det sånn egentlig?
Det vi forbinder italiensk med er pasta
men hva med pastaen?
Er det virkelig pastaen du liker? eller er det noe annet også?
Er det konsistensen på pastaen?
eller fordi du liker at det er mye basilikum og parmesan.
Liker du med eller uten pepper?
Hvor tykk skal sausen være?
Når du vet detaljene, blir det lettere å vite hvordan du skal lage maten. Da er spørsmålet ikke lenger om det du gjør er riktig eller feil - men hva du føler for.
For det er ofte ikke bare sånn at vi liker en spesifikk rett - men vi liker sammensetningen av retten. Så når du er bevisst på hva du liker, blir det lettere for deg å vite hvilke ingredienser som passer sammen.
Det er ikke lett å gå i detalj om du ikke er vant med å legge merke til sånt. Men jo mer bevisst du er, desto lettere blir det å lage maten.
Tips! Still deg disse spørsmålene hver gang du spiser (uansett hva det er)
Likte jeg maten/Likte jeg ikke maten?
HVA likte jeg?
HVORFOR likte jeg det?
For det er forskjell mellom disse påstandene
Jeg liker ikke brokkoli, er noe annet enn å si: Jeg liker ikke grønnsaker som er overkokte.
Jeg liker ikke pasta med tomatsaus. Hvis de da liker lasagne som også består av pasta og tomatsaus bør du stille et spørsmål til hvorfor det er sånn. Det er noe annet å si: Jeg liker osten på toppen av lasagnen. Hvis du vet dette - kan du ha ost oppå andre retter du steker i ovnen.
Jeg liker ikke thaisuppe kontra: Jeg liker ikke smaken av kokosmelk. Når du vet dette kan du bruke creme fraiche i matlagingen i stedet.
Jeg liker ikke ananas kan bare bety at de bare har smakt på sur ananas og derfor har dannet seg et bilde av at de ikke liker det. Eller: Jeg liker ikke varm ananas, for det gjør at osten på pizzaen blir våt.
Jeg liker ikke aubergine er noe annet enn: Jeg liker ikke at auberginen er myk. For aubergin blir veldig myk og vassen når den blir godt stekt. Men du kan faktisk steke auberginene kjapt i panna uten at den blir myk men får litt motstand i seg.
Det er bare når du vet spesifikt hva du liker at du kan gjenskape det på kjøkkenet. For hvis du bare vet hvilke retter du liker blir du å lage det samme om og om igjen, og det er sånn du blir matlei.
Jo mer detaljer du vet, desto lettere blir det for deg å lage maten. Det har veldig lite med hva som er “riktig” og “feil” når det kommer til matlaging - det handler mer om matPREFERANSE, BEVISSTHET og TRYGGHET.