Derfor tør du ikke å ta sjansen på hva som blir godt sammen

Det blir kaos oppi hodet når du prøver å blande masse forskjellig fra ulike retter.

For når du spiser mest etter oppskrift er det vanlig å tilberede alt i en kjele for å spare tid. Men har du rester da, blir det ekstra vanskelig å gjøre noe med det uten å spise det samme flere dager, fordi alle ingrediensene ligger blandet sammen. 

Men om du tilbereder ingrediensene hver for seg, har du ferdig tilberedte ingredienser i kjøleskapet du kan putte i maten de neste dagene. Du putter i der du føler det passer best. 

Kreativitet er ikke problemet, fleksibilitet er. 

Vi holder bare fast på våre gamle mønster, fordi vi går i den vante hverdagen og gjør ting på autopilot. Vi utfordrer ikke de tradisjonelle reglene om hva som passer sammen. Å teste våre grenser. 

Når du skal bruke restematen, kommer du over i en fase som kalles for creative discomfort. Her bør du stå i det og jobbe deg gjennom det. Når du synes noe høres rart ut, bør du prøve å se hvordan det kan “gå” - at DET kan bli godt. Det betyr ikke at du skal tvinge deg selv til å kombinere ingredienser du overhode høres sært ut, men å finne måter hva du kan gjøre for at du føler det er “innafor”. 

Det kan både være en handling eller endring av tankegang. 

Tenk at sushi er en ting? ris og majones, frukt med rå fisk og rogn. Høres rart ut, ikke sant? 

eller så kan du legge til, eller trekke fra ingredienser - til du føler det er noe du kunne spist. 

Gjør små endringer

Å bruke opp restematen handler ikke om å tørre å lage noe nytt og eksperimentere - å “bare” prøve deg frem. For når du eksperimenterer og bare “gjør noe” kan føles som om du mister all kontrollen på kjøkkenet - for du vet ikke om det kommer til å bli godt eller ikke. Men sånn trenger det ikke å være. 

Jeg lager det samme eller noe lignende som jeg gjorde i går, bare at jeg BYTTER ingrediensene jeg har gått tom for, med det jeg har tilgjengelig. 

Ellers BYTTER jeg ingrediensene jeg har til overs med noe annet jeg skulle ha brukt. 

For når jeg gjør små ingrediens-BYTTER og lager noe som “ligner”, blir det lettere å se hvordan ingrediensene kan passe sammen. 

En ny rett som ligner, kan neppe bli så dårlig, sant? 

Det er lettere å putte i ekstra ingredienser i en rett du føler kan passe, enn å slå sammen det du finner i kjøleskapet til en slags “resterett” - for da kan det bli mange interessante kombinasjoner.

Jeg føler at jeg har mer kontroll og er mindre redd, selv om jeg til tider også blir usikker. Men terskelen er så lav og fallhøyden er ikke så høy - at jeg prøver meg hver eneste gang.   

BYTT, BYTT, BYTT!