Derfor tør du ikke å ta sjansen på hva som blir godt sammen
Det blir kaos oppi hodet når du prøver å blande masse forskjellig fra ulike retter.
For når du spiser mest etter oppskrift er det vanlig å tilberede alt i en kjele for å spare tid. Men har du rester da, blir det ekstra vanskelig å gjøre noe med det uten å spise det samme flere dager, fordi alle ingrediensene ligger blandet sammen.
Men om du tilbereder ingrediensene hver for seg, har du ferdig tilberedte ingredienser i kjøleskapet du kan putte i maten de neste dagene. Du putter i der du føler det passer best.
Kreativitet er ikke problemet, fleksibilitet er.
Vi holder bare fast på våre gamle mønster, fordi vi går i den vante hverdagen og gjør ting på autopilot. Vi utfordrer ikke de tradisjonelle reglene om hva som passer sammen. Å teste våre grenser.
Når du skal bruke restematen, kommer du over i en fase som kalles for creative discomfort. Her bør du stå i det og jobbe deg gjennom det. Når du synes noe høres rart ut, bør du prøve å se hvordan det kan “gå” - at DET kan bli godt. Det betyr ikke at du skal tvinge deg selv til å kombinere ingredienser du overhode høres sært ut, men å finne måter hva du kan gjøre for at du føler det er “innafor”.
Det kan både være en handling eller endring av tankegang.
Tenk at sushi er en ting? ris og majones, frukt med rå fisk og rogn. Høres rart ut, ikke sant?
eller så kan du legge til, eller trekke fra ingredienser - til du føler det er noe du kunne spist.
Gjør små endringer
Å bruke opp restematen handler ikke om å tørre å lage noe nytt og eksperimentere - å “bare” prøve deg frem. For når du eksperimenterer og bare “gjør noe” kan føles som om du mister all kontrollen på kjøkkenet - for du vet ikke om det kommer til å bli godt eller ikke. Men sånn trenger det ikke å være.
Jeg lager det samme eller noe lignende som jeg gjorde i går, bare at jeg BYTTER ingrediensene jeg har gått tom for, med det jeg har tilgjengelig.
Ellers BYTTER jeg ingrediensene jeg har til overs med noe annet jeg skulle ha brukt.
For når jeg gjør små ingrediens-BYTTER og lager noe som “ligner”, blir det lettere å se hvordan ingrediensene kan passe sammen.
En ny rett som ligner, kan neppe bli så dårlig, sant?
Det er lettere å putte i ekstra ingredienser i en rett du føler kan passe, enn å slå sammen det du finner i kjøleskapet til en slags “resterett” - for da kan det bli mange interessante kombinasjoner.
Jeg føler at jeg har mer kontroll og er mindre redd, selv om jeg til tider også blir usikker. Men terskelen er så lav og fallhøyden er ikke så høy - at jeg prøver meg hver eneste gang.
BYTT, BYTT, BYTT!
Derfor får du rare kombinasjoner når du setter sammen forskjellige ingredienser du har i kjøleskapet
Det er er når du bare kaster sammen noe og lager en slags “resterett”, at du får noen “interessante” kombinasjoner.
Det er fordi du slår sammen forskjellige ingredienser til overs etter diverse måltider, uten å vite hvordan du skal tenke og gå frem.
Og det har ikke noe med kreativitet å gjøre.
Det har med hvordan retter er bygd opp. Og sånt legger du ikke merke til når du spiser mest etter oppskrifter.
For så å si alle oppskrifter består av disse ingrediens-kategoriene: kjøtt/fisk, grønnsaker og karbohydrater (pasta, potet, ris osv). Så når du setter sammen ingrediensene bør det inneholde en av hver ingrediens-kategori.
For du KAN komme med ganske kreative kombinasjoner, uten å vite helt sikkert på om ingrediensene passer sammen.
Jeg trodde f.eks at jeg fikk rare kombinasjoner fordi jeg blandet masse forskjellig sammen og hadde rare mengder av de ulike ingrediensene.
Men, nei.
Det som ofte gir rare kombinasjoner er når du kombinerer to eller flere ingredienser innenfor samme kategori som ikke passer med hverandre. F.eks kjøtt og fisk i samme rett.
Resteretter blir ofte litt sære når du kaster sammen mange forskjellige ingredienser mot slutten av uka. Så hvorfor ikke bruke opp ingrediensene fordelt utover uka i stedet? Starte med å bruke en ingrediens hver dag, for eksempel.
Kreativitet er ikke problemet, fleksibilitet er.
““Å bruke opp restematen er en fin mulighet for å være kreativ med maten”, sies det. Men hva hvis du ikke føler deg kreativ da?(??) …
Å være kreativ med maten betyr IKKE å tørre å lage noe helt nytt eller eksperimentere - og bare “prøve deg frem”. For når du eksperimenterer og bare “gjør noe” kan det føles som om du mister all kontrollen på kjøkkenet - for du vet ikke om det kommer til å bli godt eller ikke. Men sånn trenger det ikke å være.
Men, må du være kreativ for å bruke opp maten?
Jeg har aldri følt meg kreativ. Jeg var bare fastlåst på hva som var “riktig” og “feil” i matlaging. Jeg gikk på autopilot og utfordret ikke meg selv. Jeg var REDD for å ødelegge maten.
Jeg tenkte alle andre var kreative, og jeg likte spesielt tips som: pinnekjøtt på 10 måter, eller 10 oppskrifter med pinnekjøtt.
Men jeg går ikke med på sånt lenger.
Honningglasert pinnekjøtt kunne for all del vært honningglassert laks, ribbe eller kyllingfilet.
Hvorfor ikke lære hvordan du lager en glaze og tilberedning av ulike type kjøtt og fisk i stedet? Kan du INGRREDIENS + SMAK så kan du mikse og trikse som du vil. Da kan du spise nesten hva som helst og bare variere med forskjellige sauser, dipper, glazer, marinader og dressinger.
Når du er fleksibel vil du kanskje ikke føle at du blir mer kreativ, men du ser du har blitt mer kreativ på maten du lager. Resultatet. Vi vil være kreative, men for å komme dit må du først gjøre ting for å bli det, nemlig å prioritere fleksibilitet: å gjøre ingrediens-BYTTER og smaks-BYTTER.
Slik blir du kreativ med restematen
Kreativitet handler om å spise maten på en annen måte enn hva du vanligvis gjør eller hva det vanligvis markedsføres som. En pølse trengs ikke å spises som en pølse, men f.eks som fyll eller topping. Det er da du får også variasjon i maten. Det oppleves nytt.
En måte å trene kreativiteten på er å stille spørsmålet: hvordan kan jeg lage noe lignende, bare med andre ingredienser?
Det som stopper kreativiteten er når du lager mat og du blir usikker på om det blir godt og du lar være å gjøre det fordi det høres "rart ut". Det kalles for: creative discomfort. Mange lar seg stoppe av denne følelsen, men her handler det om å tøye på grensene.
Du blir kreativ når du klarer å stå i det selv om det føles “rart ut” og finner måter hvordan det kan “gå”. Det betyr ikke at du skal tvinge deg til å like noe som overhode høres sært ut, men å finne måter hva du kan gjøre for at du føler det er “innafor”.
Alt nytt er rart og sånn er det alltid
Så målet er å ufarliggjøre det nye. At du normaliserer det rare. Jeg pleier å tenke tilbake på hva jeg har spist tidligere som ligner på det jeg synes er litt rart.
Så når noe høres “rart ut” og det blir litt kaos oppi hodet: Sammenlign din ide med eksisterende oppskrifter/retter. Hva er likhetstrekkene?
f.eks syntes jeg det var sært å steke makrell i tomat og spise med ris, selv om jeg liker makrell i tomat. Men det er jo ikke sånn at du aldri har stekt fisk og spist det med ris før? Forskjellen er at denne fiskeretter er med tomatsmak. Vi forbinder makrell i tomat på brødskiva, men må vi alltid spise maten som det er markedsført som?
Når du klarer å se hvordan det sære ikke er så sært lenger så er du åpen for nye kombinasjoner du ellers ikke ville gjort.
Et annet eksempel er sushi. Tenk at ris og majones faktisk er en “ting”.. rått fisk med frukt ..frukt med kremost og rogn. Det høres jo skikkelig rart ut, men likevel er det så mange som liker sushi.
Tren kreativiteten
Her er noen andre kreative matideer. Finn noe som du synes høres litt rart ut og tenk deg om. Prøv å se hvordan de(n) kombinasjonen(e) kan “gå”.
Hotpot med sprite
Potetgulsticks (potetgul) i salat
Potetgull på brødskiva
Bulgur med avokado og tubeost
Banan på pizza
Baguett med bacon, brie og syltetøy
dadler rullet i bacon er populær tapas rett
Pannekaker med bacon
Melon og spekeskinke
Søt bolle med saltet kjøttfyll
Brunost i tomatsaus
Ost i nuddelsuppe
Markell i tomat stekt i panna
Omelettbiter i suppe
Marinere kjøtt med majones
Salat med ris
Havregryn i kjøttboller
Potetmos i suppe
Marinere kjøtt med tacokrydder
Kjøttkaker i skiver som, krydret og bruke som alt mulig kjøtt
Bryt de tradisjonelle reglene om hva som passer sammen. Det er sånn du lærer å tenke nytt og finner ut hvilke kombinasjoner som passer sammen.
Kreativitet er ikke problemet, fleksibilitet er!
Derfor er det vanskelig å bestemme hva du skal ha til middag
For mange valg
Spørsmålet “Hva skal vi ha til middag?” gir for mange valgmuligheter.
Når vi skal velge en middag veier vi ofte for og imot for å velge den beste løsningen.
“Det tar for langt tid…”
“Nei, vi mangler dette og dette …”
“Men det har vi nettopp spist”
Da får du så mange valg at du ikke vet hva du skal velge.
Vi tror det er bra med flere valgalternativer, men ER det det? Det gir en følelse av kontroll og frihet, men vi blir slitne av å måtte ta valg hele tiden. Det er jo derfor vi gjør ting på autopilot for å spare energi.
Her bør du begrense valgene, men det betyr ikke at du skal spise det samme hele tiden.
Gjør det lettere for deg å velge.
Når jeg skal finne ut hva jeg skal ha til middag velger jeg alltid en HOVEDINGREDIENS f.eks kjøtt, fisk eller noe fra spis-opp esken. F.eks mandag - kjøtt, tirsdag - egg osv. Da har jeg et knagg å henge på og det blir lettere å finne ingredienser som jeg kan spise det med, f.eks pasta (hvis det er det jeg har lyst på og har det hjemme).
Nå lager jeg mat uten oppskrift, men hvis du følger oppskrifter har du begrenset hvilke oppskrift du har å velge - noe som gjør det lettere for deg. Fra nå kan du komme på en rett fra hukommelsen eller søke på f.eks kjøtt med pasta og se hva du får opp.
Deretter må du enten finne enkle oppskrifter eller forenkle oppskrifter. Jeg pleier å ta en oppskrift som ser enkelt ut - og de ingrediensene jeg ikke har BYTTER jeg ut med andre ingredienser jeg har hjemme som ligner.
Her har jeg lagt merke til at: Jo latere du er, jo mer fleksibel er du til å BYTTE ingredienser du ikke har med det du har tilgjengelig - for å slippe å handle.
Så bare vær lat.
Har du prøvd en ny oppskrift, men så falt det ikke i smak?
It all begins with an idea.
"Det er kjedelig når ungene ikke spiser når jeg lager mat som faktisk smaker godt" - var det ei som sa.
Og spesielt hvis du lagt sjela di i det. og du klarer ikke å skjønne hvorfor….
Vi har forskjellige matPREFERANSER
Problemet er at vi har forskjellige SMAK. Det er ofte ikke sånn at vi ikke liker en hel rett, men sammensetningen av retten. Da handler det om å prøve å finne ut hva de liker og hvorfor.
For å lage mat andre liker må vi tilpasse oppskriftene til de vi lager til. Da må du være bevisst på andres matPREFERANSER: hva og hvordan de liker å ha maten. Da blir det mye enklere å lage maten, for da kan du ta en oppskrift og gjøre en vri på det uten å være redd for å gjøre noe “feil”. Du tar bare utgangspunkt i de du lager til også er det opp til deg hvordan du vil gjøre det.
Legg merke til HVA de liker med maten og HVORFOR
Er det smaken, konsistensen, kombinasjonen eller måten det spises på? Er det følelser forbundet til den maten?
Men noen ganger er kombinasjonen så rare at du ikke skjønner at noen liker det. Og det er greit.
Ofte er grunnen til hvorfor vi liker maten veldig små detaljerte ting som vi ikke klarer å sette ord på.
Men eksperimenterer du, finner du svaret. Da trenger du ikke å skjønne, da bare gjør du ting for å finne ut hvorfor de liker maten.
Ta f.eks bort den ene ingrediensen ELLER legg til en ingrediens og se hvordan de reagerer på maten. Gjør små endringer hver gang for å sjekke hvor grensene går.
Noen ganger holder det med å f.eks skjære pølsen i skiver i stedet for å spise den som en hel en. Se hva som skjer. Påvirker det lysten? Da får du sjekket om det er pølsesmaken de liker eller formen på pølsen. Hva skjer hvis det ikke er pølse i brød, men pølse i omelett?
Vær nysgjerrig.
Gjør små eksperimenter som ikke krever noe av deg (f.eks ved å gjøre ingrediens-BYTTE). Og hvis de ikke liker det du tester så har du den «vanlige» versjonen av retten. På den måten blir ikke fallhøyden så høy når det ikke blir godkjent.
Du bør eksperimentere og faile OFTE, for det er nyttig informasjon til neste gang.
Tips! Tenk på dette spillet (code breaker)
Målet er å finne ut hva som er riktig kombinasjonen (altså hva de liker og hvordan de liker å ha maten). Når du har gjettet riktig MÅ du gå videre, gjette noe nytt for å «vinne». Derfor bør du ikke lage AKKURAT det samme hver gang.
Og du burde heller ikke prøve helt nye oppskrifter (gjetninger) selv om du synes det er dødkjedelig å spise det samme hele tiden.
Behold på det du allerede vet funker. Men husk å gjøre små justeringer for hver gang basert på tilbakemelding du får, så maten alltid blir bedre og bedre. Og du får variert maten gradvis over tid.
Jeg kombinerer noe gammelt (noe som er kjent) med noe nytt som virker ukjent. Det kan f.eks være å bruke pølse (trygt) og skjære den i skiver (nytt og utrygt). Det gir mulighet for å f.eks bruke pølse i omelett eller til stekt nudler i stedet for pølse i pølsebrød.
Det er lettere å ta utgangspunkt i retter du vet faller i smak og bygge deg videre på den - det er da du kan teste deg frem for å se hva som funker og ikke.
Prøv om og om igjen, men ikke gjør de samme tingene.
Vet du egentlig hva du liker? Det er OVERRASKENDE mange som ikke vet.
For å lage mat andre liker, må du først være bevisst på hva DU liker og klarer å lage mat du har lyst på. Hvis du selv ikke er bevisst på hva DU liker blir det vanskelig å legge merke til det hos andre.
Vi alle liker spesifikke retter, men hva er det du egentlig liker med de rettene?
Vi har så lett for å si at vi liker italiensk mat osv - men hva legger vi i det sånn egentlig?
Det vi forbinder italiensk med er pasta
men hva med pastaen?
Er det virkelig pastaen du liker? eller er det noe annet også?
Er det konsistensen på pastaen?
eller fordi du liker at det er mye basilikum og parmesan.
Liker du med eller uten pepper?
Hvor tykk skal sausen være?
Når du vet detaljene, blir det lettere å vite hvordan du skal lage maten. Da er spørsmålet ikke lenger om det du gjør er riktig eller feil - men hva du føler for.
For det er ofte ikke bare sånn at vi liker en spesifikk rett - men vi liker sammensetningen av retten. Så når du er bevisst på hva du liker, blir det lettere for deg å vite hvilke ingredienser som passer sammen.
Det er ikke lett å gå i detalj om du ikke er vant med å legge merke til sånt. Men jo mer bevisst du er, desto lettere blir det å lage maten.
Tips! Still deg disse spørsmålene hver gang du spiser (uansett hva det er)
Likte jeg maten/Likte jeg ikke maten?
HVA likte jeg?
HVORFOR likte jeg det?
For det er forskjell mellom disse påstandene
Jeg liker ikke brokkoli, er noe annet enn å si: Jeg liker ikke grønnsaker som er overkokte.
Jeg liker ikke pasta med tomatsaus. Hvis de da liker lasagne som også består av pasta og tomatsaus bør du stille et spørsmål til hvorfor det er sånn. Det er noe annet å si: Jeg liker osten på toppen av lasagnen. Hvis du vet dette - kan du ha ost oppå andre retter du steker i ovnen.
Jeg liker ikke thaisuppe kontra: Jeg liker ikke smaken av kokosmelk. Når du vet dette kan du bruke creme fraiche i matlagingen i stedet.
Jeg liker ikke ananas kan bare bety at de bare har smakt på sur ananas og derfor har dannet seg et bilde av at de ikke liker det. Eller: Jeg liker ikke varm ananas, for det gjør at osten på pizzaen blir våt.
Jeg liker ikke aubergine er noe annet enn: Jeg liker ikke at auberginen er myk. For aubergin blir veldig myk og vassen når den blir godt stekt. Men du kan faktisk steke auberginene kjapt i panna uten at den blir myk men får litt motstand i seg.
Det er bare når du vet spesifikt hva du liker at du kan gjenskape det på kjøkkenet. For hvis du bare vet hvilke retter du liker blir du å lage det samme om og om igjen, og det er sånn du blir matlei.
Jo mer detaljer du vet, desto lettere blir det for deg å lage maten. Det har veldig lite med hva som er “riktig” og “feil” når det kommer til matlaging - det handler mer om matPREFERANSE, BEVISSTHET og TRYGGHET.