Før fulgte jeg oppskrifter slavisk, fordi jeg var redd for å ødelegge maten⁣.⁣

Jeg trodde jeg måtte ha alle 10 ingrediensene - hvis ikke lot jeg være å bruke oppskriften ⁣⁣.⁣

Matlaging ble som en jobb. Først må du finne noe som frister, så se om det går fort å lage..også sjekke om du har alt osv osv ⁣⁣⁣⁣

Jeg kunne bli så flink med å planlegge ukemeny som jeg bare ville, men det er som en heksekunst å spå hvor mye rester som blir igjen. Da skjønte jeg at jeg ikke ville komme noen vei om jeg fortsatte som jeg gjorde. Hvorfor skal jeg jobbe så hardt for å følge oppskrifter når restematen krever at jeg klarer å lage mat uten oppskrifter uansett..?⁣⁣

Jeg bestemte meg for å frigjøre meg fra oppskrifter, selv om jeg var avhengig av det. Og selv om oppskriftene ofte ga bedre resultat enn det jeg fikk til. Det var veldig rart å prøve å gå bort fra oppskrifter som var trygt og begynne å gjøre det som ikke står i oppskriftene. Men det var eneste måten for meg å bruke opp det jeg hadde før jeg kjøpte inn nytt, og ta hensyn til hvordan JEG ønsker å ha det.⁣⁣

Jeg innså jeg ikke var en planlegger, men en Kjøkkenrebell. ⁣⁣

En Kjøkkenrebell som: ⁣⁣

- vil slappe av på søndag i stedet for å stresse med å planlegge ukemeny ⁣⁣

- er for lat til dra til butikken bare fordi jeg mangler ingredienser ⁣⁣

- ikke orker å være så innmari nøye med å måle opp hver minste ingrediens ⁣⁣

- vil spise akkurat det jeg føler for DEN dagen ⁣⁣

⁣⁣

Da begynte jeg å tenke..⁣⁣

Hvordan kan matbloggere gi ut flere kokebøker mens jeg gikk lei av maten og ikke visste hva jeg skulle ha til middag? ⁣⁣

Hva gjør vi annerledes?⁣⁣

Den eneste forskjellen jeg kom på var at de lager oppskrifter, mens jeg følger oppskrifter.⁣⁣

Siden da har jeg dritet litt i å lage ukesmeny og det de sier de gjør og heller gjort mer av det de gjør som de ikke sier. ⁣⁣⁣

Nemlig å lage mat uten oppskrift - å gå fra slavisk til freestyle matlaging.