Før fulgte jeg oppskrifter slavisk, fordi jeg var redd for å ødelegge maten
Jeg trodde jeg måtte ha alle 10 ingrediensene - hvis ikke lot jeg være å bruke oppskriften
Matlaging ble som en jobb. Først må du finne noe som frister, så se om det går fort å lage..også sjekke om du har alt osv osv
Jeg kunne bli så flink med å planlegge ukemeny som jeg bare ville, men det er som en heksekunst å spå hvor mye rester som blir igjen. Da skjønte jeg at jeg ikke ville komme noen vei om jeg fortsatte som jeg gjorde. Hvorfor skal jeg jobbe så hardt for å følge oppskrifter når restematen krever at jeg klarer å lage mat uten oppskrifter uansett..?
Jeg bestemte meg for å frigjøre meg fra oppskrifter, selv om jeg var avhengig av det. Og selv om oppskriftene ofte ga bedre resultat enn det jeg fikk til. Det var veldig rart å prøve å gå bort fra oppskrifter som var trygt og begynne å gjøre det som ikke står i oppskriftene. Men det var eneste måten for meg å bruke opp det jeg hadde før jeg kjøpte inn nytt, og ta hensyn til hvordan JEG ønsker å ha det.
Jeg innså jeg ikke var en planlegger, men en Kjøkkenrebell.
En Kjøkkenrebell som:
- vil slappe av på søndag i stedet for å stresse med å planlegge ukemeny
- er for lat til dra til butikken bare fordi jeg mangler ingredienser
- ikke orker å være så innmari nøye med å måle opp hver minste ingrediens
- vil spise akkurat det jeg føler for DEN dagen
Da begynte jeg å tenke..
Hvordan kan matbloggere gi ut flere kokebøker mens jeg gikk lei av maten og ikke visste hva jeg skulle ha til middag?
Hva gjør vi annerledes?
Den eneste forskjellen jeg kom på var at de lager oppskrifter, mens jeg følger oppskrifter.
Siden da har jeg dritet litt i å lage ukesmeny og det de sier de gjør og heller gjort mer av det de gjør som de ikke sier.
Nemlig å lage mat uten oppskrift - å gå fra slavisk til freestyle matlaging.